STOPP…

…OPP og begynn å:

Arkiv for: mai, 2013

Slakting av sparegris.

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 3. mai , 2013
Som lita jente likte jeg godt å gå på søndagsskolen. Der hadde vi allsang, hørte historier om barn i andre land og lærte spesiellt at ikke alle hadde det like bra som oss i Norge og at det derfor var viktig å hjelpe andre…
…som sakt så gjort!
På den tiden var det ingen telefonselgere eller emails fra mer eller mindre suspekte avsendere som  ba om hjelp til å få reddet en gammel mor, en syk tante eller lignende. Nei, men det var svarte bokselgere, bokselgere som kom på døra og prøvde å selge noen bøker for å finansere studiene sine. Jeg bruker bevisst betegnelsen svart, for dette var den gangen noe veldig spesiellt og alarmerte hos meg og en av mine venninder så fort hjelpeinnstinktet vårt.
En dag ringte en slik mann på døra hjemme hos mine besteforeldre og skuffelsen var stor når jeg merkte at ingen ville hjelpe denne stakkars mannen med å kjøpe noen av bøkerne han hadde med seg .
Tror nok en del av det jeg hadde hørt både på søndagsskolen og andre steder om alle barna i Afrika som ikke hadde noe å spise hadde gjort større inntrykk på meg enn de voksne rundt meg var klar over. For etter at denne stakkars svarte mannen ikke hadde hatt suksess som bokselger bestemte jeg meg uten å tenke, at her må noen ta ansvar og noen det var meg…
…eller bedre sakt sparegrisen min!
Tiden fra tanken ble født til den ble omsatt var akkurat den tiden en bruker på å slakte en sparegris. Den hadde heldigvis sånn en gummipropp under magen og selv om jeg hadde fått streng beskjed om at denne proppen ikke skulle åpnes så var jo dette ett nødtilfelle og i slike tilfeller spør man ikke om lov, man handler!!!
Hvor mye penger det egentlig var i magen på denne grisen vet jeg ikke lengre, men de ble puttet i en liten plastikkpose før jeg sammen med venninden min la på sprang ned i nabolaget på leting etter denne svarte mannen som nå skulle ta med pengene mine til Afrika for å kjøpe mat til noen av de barna som ikke hadde noe å spise!
Lurer meg på jeg hva denne mannen tenkte den gangen for snart 40 år siden når to små jenter kom løpende for å gi han en liten plastikkpose med mynter i? Han snakket bare engelsk og jeg er ikke sikker på om han forstod at disse pengene ikke var for han men for sultne barn i landet han kom fra. Synest å huske at han først ikke ville ta imot pengene våre, men som de hardnakkede minimisjonærene vi var, ja så ga han vel opp til slutt og tok pengene med seg før han gikk videre ned gjennom boligfeltet på leting etter nye bokkjøpere…
…hvor sparepengene mine endte opp til slutt vil jeg vel kanskje helst ikke vite, men den følelsen jeg som lita jente hadde når jeg gikk hjem denne dagen og visste at jeg nå hadde vært med å gjort en forskjell for sultne barn i Afrika, ja den greide jeg heldigvis å beholde en stund :-)
Jeg har spurt meg selv ett par ganger som voksen hvordan denne mannen ville ha fortalt denne historien i dag og hvordan han følte seg når han gikk videre med en liten plastikkpose med mynter i lomma?
Jeg for min del velger å tro at han syntest vi var to søte små blåøyde jenter med gode norske hjelpsomme hjerter <3

 

Madagaskarluen

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 2. mai , 2013

 

MadagaskarluenHei alle strikkelysten kvinner oppe i nord.
Jeg startet sammen med en dame hjemme i Norge en strikke-kampanje for noen dager siden…
…og maalet er aa faa srikket saa mange luer som mulig til nyfödte barn nede i Madagaskar :-)

Mere informasjoner finner dere her:
http://opplev-madagaskar.com/madagaskarluen/

og her er oppskriften :-)

Strikkeoppskrift

KUBANKEN!

Kategori: Madagaskar | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 2. mai , 2013

Har du ikke alltid drømt om å eie en ku..

Ikke det nei, men les dette så kanskje du skifter mening.
Det er nå mulig å kjøpe en ku uten at en trenger ett eget fjøs, eller at en må mate eller melke den hver dag, en må ikke en gang fjerne kuski…..en selv.
Alt dette vil, visst du kjøper en ku, en madagassisk familie gjøre for deg!
Om ikke nok med det, så vil denne ene kua formere seg over tid og bli til flere kuer. Hvordan kan dette være mulig tenker du kanskje nå og her er svaret… I KUBANKEN er alt mulig :-)
I byen Antsirabe (som ble grunnlagt av norske misjonærer) nede i Madagaskar finnest det en egen KUBANK (Zebubank) og der kan alle som har lyst til å være bonde uten ansvar investere i så mange kuer de vil. Systemet fungerer slik at visst du kjøper en ku til ca 300 Euro, blir kua satt i banken helt til det kommer en bonde som har lyst til å kjøpe den. Siden bonden ikke har nok penger til å kjøpe kua uten kreditt får han nå ta opp ett «kulån» og tar med seg kua di hjem til den lille bondegården sin. Der tar han godt vare på kua, mater og melker den og lar den også få lov til å bli med både ut på jordet og på turer til nabobygdene. Av pengene som han tjener går han en gang i måneden tilbake til Kubanken for å betale avdraget på kulånet og så sakte men sikkert etter som månedene og årene går er han blitt den stolte kueier som kan fortelle alle naboene sine «at nå tilhører hele kua meg».
Siden det er mange europeiske hobbybønder som har kjøpt kuer på denne måten er det også mange madagassiske bønder som med denne hjelpen har greid å finansere ei egen ku og funnet veien ut av fattigdommen. Hver måned når bøndene kommer og betaler tilbake litt av gjelden sin blir disse pengene (dette kan kanskje kalles en positiv kurente) brukt til å kjøpe enda flere kuer :-)
Denne banken er basert på frivilligarbeid, så visst du bestemmer deg for å kjøpe ei ku, ja da gjør du det helt frivillig og kan likevel stollt fortelle venner og familie at selv om du ikke ser sånn ut, ja så har du blitt kubonde i Madagaskar :-)
Visst du har lyst til å dra ned og besøke kua di er dette fullt mulig og du trenger ikke en gang å ha med høy i kofferten.
Det går også an å starte ett KULAG der flere som gjerne hadde vært bønder (eller absolutt ikke vil bli bønder i det hele tatt) kan gå sammen og spleise på ei ku. Så hvorfor ikke oppfordre fotballkompisene, eller syforningsvenninnene til å gjøre noe for en god sak og kjøpe en felles ku. Navnet på kua kan dere også velge selv og jeg vil (om dere ikke reiser ned selv) ta en tur og besøke kua deres når jeg neste gang reiser ned til Madagaskar :-)
PS: det går ikke an å bytte inn kua mot penger igjen og siden kjøpt er kjøpt så forblir du kubonde på livstid… eller iallefall til kua har takket for seg.
image
For mere informasjoner ta gjerne kontakt med meg per Mail
opplev-madagaskar@hotmail.com
og jeg vil henvise dere videre til Zebubanken i Antsirabe :-)
Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "STOPP…" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.