STOPP…

…OPP og begynn å:

Kategori: Madagaskar

SARAMBA

Kategori: Madagaskar | 0 kommentarer » - Publiser mandag 19. august , 2013

BLOMSTERJENTA SARAMBA FRA REGNSKOGEN I MADAGASKAR

Dro for noen uker siden ut på en rundtur i Madagaskar som brakte meg tilbake til plasser jeg var og besøkte for snart to år siden. Jeg hadde mange fine minner fra min første reise med jungelekspressen gjennom regnskogen fra Fianarantsoa til Manakara og så langs Pangalaneskanalen og håpet også i det stille å treffe igjen noen av alle de jeg knipset bilder av den første gangen. Jeg hadde fremkalt noen av bildene som betydde mest for meg og hadde de liggende i ryggsekken.
På tur ned til Manakara håpet jeg å finne igjen en liten jente som med håp om å få noe i retur ga blomster til turistene.

Januar 2012

Januar 2012

Dette bildet av henne hadde jeg brukt i en kalenderen til Tsarabe-Madagaskar, og siden jeg hadde gjort dette at det var ekstra viktig for meg å få gitt henne en kopi av bildet.
Jungelekspressen som tøffer opp og ned gjennom regnskogen på 163 kilometer smalspor stopper på 18 stasjoner underveis og selv om den starter tidlig på morgenen ankommer den ikke endestasjonen før sent på kveld. På hver stasjon er det fullt liv og røre. Varer blir lastet av og på, det samme med passasjerer. Det er en egen førsteklassevogn for turister, men den takket vi denne gangen nei til og satt oss i en vogn som utenom noen få Vazaha’s (fremmede som oss) var fullt med madagasser. Sist hadde jeg reist den motsatte retningen og håpet nå at vi ikke skulle få noen tekniske problemer underveis og at vi skulle rekke oss frem til den regionen den lille blomsterjenta bodde før det ble mørkt. Jeg var ikke helt sikker på hva stasjonen hun bodde på het og siden jeg sist satt helt bakerst i toget i motsatt retning endte vi nå på hver stasjon opp den motsatte delen an stasjonen enn det jeg hadde i hodet. Heldigvis tøffet vi sakte men sikkert fra en stasjon til den andre uten noen store problemer. Det eneste som skjedde var at noen måtte dra i nødbremsen rett etter at vi forlot en av stasjonene fordi noen Vazaha’s ikke hadde rotet seg på toget igjen før det startet.

Når jeg mente at må var vi ankommet regionen denne lille jenta bodde i begynte jeg å spørre de jeg traff på jernbanestasjonenen…
…og traff bare etter noen få stopp en som mente, jo denne jenta kjente han. Han ville helst ta meg seg bildet tvert, men jeg fikk heldigvis forklart han at han måtte få noen til å rope på jenta så hun kunne komme bort til toget. Sakt, så gjort og jungeltelegrafen hadde bare etter en minutters venting suksess og jenta kom løpende…
Da banka hjertet mitt da kan dere tenke dere og når jeg så hvor glad hun ble banket det enda fortere og ett par tårer måtte presses bort. Som dere ser på ett av bildene står hun der og betrakter bildet av seg selv. Kanskje vanskelig å forstå hva ett slikt bilde kan utløse for oss europeere, men i denne delen av verden er det en sjeldenhet at noen i slike regioner som denne har ett bilde av seg selv. Tilbake til jenta som viste seg å hete SARAMBA, etter å vist alle som stod rundt henne bildet la hun på sprang og kom tilbake med en blomst til meg. Dette var faktisk den første gangen jeg så en kaffeblomst og den var både nydelig å se på og luktet kjempegodt. Saramba gikk da etter litt tilbake til den helt bakerste vogna, for der var det mange Vazaha’s som hun kunne sjarmere med både blomster og ett nydelig smil. Men rett som det var gikk hun bort til mamman sin som nå stod ved perrongen og både studerte bildet pluss viste det frem til alle rundt henne. Hver gang hun hadde tatt en titt på bildet tittet hun bort mot togvognen vår og vinket.
Når toget så tutet for å gi alle beskjed om at nå gikk ferden videre stod hun sammen med noen venner ved en liten salgsbod og vinket farvel til oss. Denne gangen sa vi ikke Veloma som betyr «ha det bra», men vi sa «amanaraka» som betyr «på gjensyn». Så gjenstår det å se da hvor lenge det går til neste gang jeg treffer blomsterjenta SARAMBA igjen :-)

Her noen bilder fra gjensynet med blomsterjenta Saramba:
Flowergirl-SARAMBA

KUBANKEN!

Kategori: Madagaskar | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 2. mai , 2013

Har du ikke alltid drømt om å eie en ku..

Ikke det nei, men les dette så kanskje du skifter mening.
Det er nå mulig å kjøpe en ku uten at en trenger ett eget fjøs, eller at en må mate eller melke den hver dag, en må ikke en gang fjerne kuski…..en selv.
Alt dette vil, visst du kjøper en ku, en madagassisk familie gjøre for deg!
Om ikke nok med det, så vil denne ene kua formere seg over tid og bli til flere kuer. Hvordan kan dette være mulig tenker du kanskje nå og her er svaret… I KUBANKEN er alt mulig :-)
I byen Antsirabe (som ble grunnlagt av norske misjonærer) nede i Madagaskar finnest det en egen KUBANK (Zebubank) og der kan alle som har lyst til å være bonde uten ansvar investere i så mange kuer de vil. Systemet fungerer slik at visst du kjøper en ku til ca 300 Euro, blir kua satt i banken helt til det kommer en bonde som har lyst til å kjøpe den. Siden bonden ikke har nok penger til å kjøpe kua uten kreditt får han nå ta opp ett «kulån» og tar med seg kua di hjem til den lille bondegården sin. Der tar han godt vare på kua, mater og melker den og lar den også få lov til å bli med både ut på jordet og på turer til nabobygdene. Av pengene som han tjener går han en gang i måneden tilbake til Kubanken for å betale avdraget på kulånet og så sakte men sikkert etter som månedene og årene går er han blitt den stolte kueier som kan fortelle alle naboene sine «at nå tilhører hele kua meg».
Siden det er mange europeiske hobbybønder som har kjøpt kuer på denne måten er det også mange madagassiske bønder som med denne hjelpen har greid å finansere ei egen ku og funnet veien ut av fattigdommen. Hver måned når bøndene kommer og betaler tilbake litt av gjelden sin blir disse pengene (dette kan kanskje kalles en positiv kurente) brukt til å kjøpe enda flere kuer :-)
Denne banken er basert på frivilligarbeid, så visst du bestemmer deg for å kjøpe ei ku, ja da gjør du det helt frivillig og kan likevel stollt fortelle venner og familie at selv om du ikke ser sånn ut, ja så har du blitt kubonde i Madagaskar :-)
Visst du har lyst til å dra ned og besøke kua di er dette fullt mulig og du trenger ikke en gang å ha med høy i kofferten.
Det går også an å starte ett KULAG der flere som gjerne hadde vært bønder (eller absolutt ikke vil bli bønder i det hele tatt) kan gå sammen og spleise på ei ku. Så hvorfor ikke oppfordre fotballkompisene, eller syforningsvenninnene til å gjøre noe for en god sak og kjøpe en felles ku. Navnet på kua kan dere også velge selv og jeg vil (om dere ikke reiser ned selv) ta en tur og besøke kua deres når jeg neste gang reiser ned til Madagaskar :-)
PS: det går ikke an å bytte inn kua mot penger igjen og siden kjøpt er kjøpt så forblir du kubonde på livstid… eller iallefall til kua har takket for seg.
image
For mere informasjoner ta gjerne kontakt med meg per Mail
opplev-madagaskar@hotmail.com
og jeg vil henvise dere videre til Zebubanken i Antsirabe :-)
Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "STOPP…" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.