Etter å ha utsatt og utsatt og atter en gang utsatt å ta turen innom en frisøsalong for å klippe panneluggen var dagen endelig kommet, eller bedre sakt panneluggen så langt at valget stod mellom en deilig midtskill med spenner på begge sider (og de som kjenner meg kan jo bare tenke seg hvor godt akkurat det ville sett ut på meg)…
…så nå var det bare å snuble innom den nestbeste frisørsalongen og spørre pent om de hadde tid akkurat nå?

Tror ikke de hadde så mye og gjøre for det kom hele to frisørdamer og en frisør stormende mot meg før døra rakk å lukke seg bak meg…
…så etter at den ene dama hadde spurt hva jeg ville ha gjort og mannen hadde tatt imot jakken min og hengt den pent opp, så satt jeg der da i frisøstolen og forklarte den andre dama hvordan jeg ville ha panneluggen min klippt.
Må tillate meg og skryte litt her nå som jeg har sjansen. Dama var litt imponert over hårkvaliteten min, spesiellt når hun hørte hvor lenge siden det var siden sist jeg hadde klippet håret nede i spissene. Hun konkluderte høylydt med at en kunne virkelig se at jeg var flink til både å pleie håret mitt og bruke gode kvalitetsprodukter. Kunne jo kanskje ha greîd å holde maska, smile pent å si «ja selvfølgelig, bare det beste er godt nok for mitt lange naturblonde hår». Men som jeg er så greide jeg ikke annet enn å dra på smilebåndene og si at jeg ikke brukte noe mer spesiellt enn en shampoo, en spraybalsam og en børste. Fortalte også at når jeg er ute og reiser, ja da bruker jeg den samme såpen både til å vaske klær, kropp og hår med ;-)

Men tilbake til panneluggen, som nå var blitt både tung og lang. Det var jo derfor jeg hadde havnet i denne stolen og nå skulle den helst klippes så godt at den både så fjong ut og samtildlig sparte meg for å måtte gå til frisøren igjen de neste 2-3 månedene.
Etter å ha forklart hvordan jeg ville ha det (kort og skrått) tok det bare noen få minutter før resultatet var nådd og etter en kjapp titt i speilet var jeg skikkelig fornøyd, sånn skulle en nyklippet pannelugg se ut…
…ikke for kort og ikke for lang, akkurat perfekt :-)
Jeg betalte, takket pent og etter at frisøren (som siden han var degradert til å hjelpe meg med å få jakken av og på igjen sikkert var under utdannelse) gikk jeg smilende hjem igjen, godt fornøyd med dagens gjøremål. Tror nesten jeg delte ut noen små smil her og der til de som kom meg imot langs gangfeltet og følte meg faktisk ganske lett til sinns når jeg åpnet ytterdøra nede i gangen her i blokka hvor vi bor.

Alt dette hendt før jeg gikk inn i heisen…
…og tittet inn i det store speilet som var rett foran nesa på meg. Hjelpe meg hvor fort ett smil kan forsvinne. Synd det ikke finnest ett candid camera i heisen vår, for nå noen dager senere hadde det vært morsomt å sett ansiktsutrykket på meg selv i det øyeblikket det tilfredse gliset stivnet og omvandlet seg til en litt strengt spørrende ansiktsuttrykk…

FOR HVEM I …….. HADDE TEGNET SÅNNE RARE STRIPER I PANNA MI?

Ja det er ikke rart at ikke alt er lett med disse forutsetningen :-)

Kjöpte meg en ny Mac-Book Pro for ca ett år siden og med den ga jeg meg også ut i Bloggverdenen. Først på tysk og så på mitt eget morsmål norsk.

Det gikk bra helt til jeg begynnte å ergre meg over hvor dumt det så ut med alle disse «aa», «ö» og «ä» -ene som var ett resultat av at jeg bruker ett tysk tastatur. Det hadde jo sett litt mere profft ut med riktige Æ Ø og Å, spesiellt med tanke på at jeg holdt på å bygge opp en hjemmeside der jeg også vil selge reiser ned til Madagaskar.
Men hva skulle jeg gjöre?

Jo da, en god ide hadde jeg: Jeg brukte iPaden min, for på den kan jeg uten noe hokuspokus endre tastaturet alt ette hvilker språk jeg akkurat skriver. Men enkelt var det ikke siden ikke alle funksjonene på hjemmesiden var tilgjengelige når jeg logget meg inn med iPaden istedenfor Laptoppen. Ja, ja, jeg har jo alltid vært veeeeeldig tålmodig, eller kanskje dere som kjenner meg husker noe annet?
Så der satt jeg da til slutt og jobbet med to forskjellige maskiner samtidlig. Först ble alt skrevet med «ä», «ö» og «aa» paa laptoppen og etter at det var gjort måtte jeg inn på iPaden og få skiftet bokstavene igjen…
…så selv om jeg ikke skrev så veldig mye, ja så ble det veldig mye arbeid!

Men også blåøyde blondiner kan ha gode ideer, så planen ble nå å få tak i ett norsk tastatur som jeg kunne forbinde med Bluetooth så dette problemet en for alle ganger ble borte.

Hadde bestemmet meg for å få kjøpt ett norsk tastatur når jeg dro opp til Norge for noen uker siden rett før jul, men så langt kom jeg aldri, heldigvis….

Heldigvis?
Ja virkelig er jeg glad jeg ikke tok turen innom en Applebutuikk, eller Eplebutikk som det heter hjemme. hadde tatt seg ut ja, visst jeg den blåöyde, ikke yngste blonde dama hjemme på tur inne i en Eplebutikk i Trondheim ville si:   «jeg vil gjerne kjøpe ett norsk tastatur»…
…å be om å få kjøpt ett norsk tastatur ville ha vært like dummt som å gå i banken å si en vil ha tyske og ikke spanske Euro.
Så lucky me som tittet litt rundt på nettet før jeg dro hjem. Der så jeg at også de norske tastaturene hadde det samme tastaturet som det jeg hadde og då begynnte heldigvis en liten lampe å lyse i bakhodet på meg…
…og som dere ser nå skriver jeg med både Æ Ø og Å.

Det var bare en liten søkerunde her på nettet som skulle til og vipps så visste eg hvordan dette fungerte…
…og slapp å begi meg ut i en heller pinlig situasjon inne på en trendy Eplebutikk i Trondheim eller her hjemme i Basel. For selv om de gråe hårene som har dukket opp det siste året forteller meg at jeg ikke er noen tenåring lenger, ja så er jeg ikke inneforstått med at jeg ikke skal finne ut hvrdan ting fungerer på egen hånd :-)

Det er jo lov å håpe at jeg ikke er den eneste som har hatt dette problemet, så visst noen av dere Macbrukere fortsatt lurer på hvordan en finner disse bokstavene så prøv å holde tastene a eller o litt lengre inne og se hva som skjer :-)