STOPP…

RTL, en tysk tv-kanal gjorde for litt siden ett forsøk med skjult kamera for å se på hvordan folk ville reagere når voksne mishandlet barna sine i full offentlighet. De brukte i alle tre tilfellene skuespillerer som spillte sine roller godt integrert i helt normale hverdagssituasjoner. Den første situasjonen viste en far med sin ca  6-7 år gamle datter på en matvarebutikk. Ved kassen hvor så vi så alle de gode søtsakerne er lagt ut for å friste alle og en hver fallt datteren for fristelsen og puttet en liten sjokolade i lomma. Faren merket dette tvert og ikke bare eksploderte, men delte samtidlig ut en saftig ørefik rett foran nesen til kassadamen og ett par andre kunder. Reagerte noen? Nei selvfølgelig ikke, en kan jo ikke blande seg inn i barneoppdragelsen til andre, jenta hadde jo prøvd å stjele en liten sjokolade og også var det pinlig og en kunne jo ikke vite hvordan en sånn sint pappa ville reagere visst en blandet seg inn. Nei, de hadde jo tenkt å si noe, men så vet en da aldri hva det vil utløse var reaktionen fra aller fleste som i etterkant ble spurt om hvorfor de bare stod der som statister som hadde fått streng beskjed om ikke å gripe inn. En syntest til og med at farens reaksjon var helt rett og fortalte at han hadde helst klappet i henden av at noen endelig tok barneoppdragelsen alvorlig!

Førsøk nummer to viste en voldelig mor som dro med seg en hylende ca 10 år gammel jente inn i en campingvogn som stod parkert på torget. Etter at de kom inn i vogna fortsatte kampen mellom mor og datter og jenta ropte flere ganger beende til mammaen sin om at hun skulle slutte å slå henne. Reagerte noen? Nei, selvfølgelig kunne ingen tillate seg og blande seg inn, eller gå bort å kakke på døra, en så jo så vi så ikke om det virkelig var så ille som det hørtest ut som fra utsiden. Det kunne jo hende at jenta var helt umulig og hun virkelig fortjente det som skjedde og en skal jo ikke blande seg inn i andres barneoppdragelse!

Det tredje forsøket var en far som spaserte i gågata med en skrikende baby i barnevogna. Inne i vogna var det bare ett par høyttalere, men hvem kunne vite det. Så selv om denne tilsynelatende ikke bare nybakte men også totalt overanstrengste pappaen både brølte til den skrikende babyen i vogna og også slo med knyttneven ned i vogna var det bare en eneste person med mot nok til å si STOPP. Denne damen gikk rett bort til mannen og spurte hvor mammaen til barnet var. Svaret var at hun kom snart og denne damen ble stående (selv om pappaen fortsatt var sinnt) helt til kamerateamet kom og fortalte hva som egentlig skjedde.

Hvert forsøk ble gjennomført flere ganger og bortsett fra denne ene damen som sa STOPP var det ikke ett eneste menneske som reagerte. Jo, nå må jeg kanskje ikke overreagere, de reagerte jo litt da. Noen gikk langsommere for å få med seg hva som skjedde, noen kastet ett flyktig blikk på situasjonen og fikk det plutselig veldig travelt, de fleste stirret og noen tillot seg faktisk å ikke bare bli stående å glane, men de pekte, gestikulerte,snakket seg imellom før de ristet på hodet og gikk videre!

For den eneste damen som hadde reagert var dette en helt normal reaksjon og hun kunne ikke forestille seg at noen bare kunne gå videre og ikke ta ansvar.

Jeg er sikker på at om dette forsøket hadde blitt gjort i ett annet land, også i Norge, så hadde vel resultatet vært noe lignende. Hva er det som må skje før vi tørr å stoppe opp og være med å ta ansvar? Hvordan føler ett barn seg, som ikke har noen sjanse til å forsvare seg selv og hva gjør omverdenes unnskyldninger med selvrespekten til ett barn som ikke føler seg viktig nok til at noen sier STOPP!

Mitt spørsmål til dere er, hva ville dere ha gjort?