STOPP…

Jeg som egentlig er nysgjerrigere enn nysgjerrig, spesiellt visst noen har sakt «a» og jeg må vente lenge på fortsettelsen…
…jeg vil samtidlig ikke vite alt!

Kanskje litt motsigende denne uttalelsen, men visst det jeg får vite inneholder informasjoner som jeg synest er viktig for andre, og jeg ikke får lov til å kommunisere det åpentlyst, ja da er det nesten bedre å ikke få høre det. En kan fort føle seg som en litt verbal søpplbøtte, samme om det ikke var slik ment.

Her ett lite eksempel:
Det er greit nok å høre på noen klage sin nød så lenge de er villige til å prøve å gjøre noe med situasjonen. Det er også greit å høre spennende koselige nyheter som får en til å glede seg på fortellerens vegne. Men visst disse nyhetene kanskje kan være mindre gode nyheter for andre og samtidlig disse andre står meg nær, ja det er da det kan bli vanskelig…

…for mange år siden fortalte noen jeg kjennte at vedkommende hadde forelsket seg, men at motparten i vedkommendes ekteskap ennå ikke vist noe om det. Ja, hva skulle jeg si, jeg varjo  (og er fortsatt ) like glad i begge to og hadde egentlig helst ikke fått dette fortalt, for hvordan skulle jeg nå forholde meg til den uvitende parten. Det er nå mange år siden dette hendte og alle har det bra, men likevel tenker jeg på denne hendelsen nå og da når jeg kommer opp i om ikke den samme, så lignende situasjoner.
Hva jeg gjorde den gangen var å si klart i fra at dette likte jeg ikke å høre. Det var ikke det at jeg selv om jeg syntest det var litt trist, at jeg hadde noe imot hva som hadde skjedd. Men det var mere dette at en må plassere informasjonene der de hører hjemme og samtidlig være klar over at en kan putte andre i en heller ubehagelig situasjon når en deler ut slike innformasjoner. Visst jeg husker rett sa jeg også at visst vedkommende ikke selv innen en viss tid ikke la kortene på bodet, ja da kunne det hende at jeg gjorde det . Må påpeke at jeg er kjempeglad at jeg slapp å gjøre dette og att en stor bør fallt av skuldrene mine når jeg hørte at disse to endelig hadde snakket med hverandre. Kanskje hørest det ut som om jeg ikke er en god venninde når jeg kan være så streng, men dette handler for meg mere om å putte ansvaret der det hører hjemme.

Lurer nå på, hva gjør dere med slike informasjoner?…
…informasjoner som dere finner viktige for andre, men ikke får gi videre?…
…informasjoner som kan før dere til at dere senere av de det gjelder kan bli spurt: «visste du dette?»

Jeg kan virkelig holde på en hemmelighet, men som sakt: jeg må ikke og vil ikke vite alt!