Tell til 10 og smil pent…
…og spør deg selv om dette er ett problem som må diskuteres!!!
Må vel bare kapitulere og se til å innrømme at jeg er en stor rotekopp. Men noe positivt er det også å si om mitt ordenssyn: Når jeg først putter noe i ett skap eller en skuff, ja da pent sammenlagt og garantert på RETT PLASS.
Rett plass er for meg mye viktigere enn at alt skal se perfekt ut.
Hadde en venninne for mange år siden som bestandig hadde det så ryddig…
…trodde jeg ja, helt til jeg ved ett besøk ville åpne ett skap og hun hylte STOPP!!!
Hun var defintivt av den typen som har alt ryddig «utenpå» og for å oppnå dette ryddige ytre bildet stuvet hun alt som lå rundt om i en eller annen skuff eller skap!
Egentlig er det vel «hipp som happ» vilken type du er, så lenge det ikke skaper problemer for omverdenen.
…noe det til tider desverre kan gjør for meg (og de rundt meg)!
Har jeg besök av noen som med stor iver ikke lar seg stoppe til å helpe til med å rydde både inn og ut av oppvaskmaskinen, ja da kan en jo bare smile pent og tenke som så at YESS, når de drar hjem kan jeg i all ro putte alt tilbake på rett plass igjen :-)
Men når det ikke er besøket, men min bedre halvdel som jeg elsker over alt på denne jord, ja da blir det ikke bestandig like enkelt. Ikke bare rydder han både inn og ut av oppvasmaskina, han har også ett helt annen ryddemetode enn det jeg har. Så lenge vi ikke ser noe ligge rundt om, ja da er det ryddig synest han…
…mens jeg tar meg god tid før jeg i det hele tatt hiver meg rundt og putter tingene på RETT PLASS!
Hvem er det da som bestemmer hva som er RETT PLASS?
Selvfølgelig jeg, forfulgt av en masse GODE ARGUMENTER.
Men slike gode argumenter er visst bare gode for meg og det er her jeg spør meg selv, er de virkelig så gode og ikke for å glemme så viktige som jeg påstår de er?
Har bestemmt meg for å telle til 10 og kanskje litt lengre enn det neste gang jeg ser noe som ikke passer meg og heller være taknemmelig for at han i det hele tatt hjelper til. Tror nemlig ikke det er bare han som vil bli mere glad visst jeg greier dette, men også at denne «manglende irritasjonen» vil gjøre meg godt…
…for visst jeg ikke har noe mere å klage på enn slike ting, ja da er det bedre å puste dypt inn og smile litt av seg selv – for det er vel jeg som har vært problemet i slike diskusjner frem til nå!!!
Men visst noen av dere kan forklare meg hvorfor vi kvinner til tider kjemper mere for orden i kjøkkenskapene våre enn for husfreden, ja da ville jeg ikke bare blitt glad – men tror jeg kunne åpne ett par øyne i tillegg til mine egne ;-)
