Hulter til bulter!
Hjelp, hva er det som skjer…
Hendene mine er ikke lengre lange nok og bosktavene kommer hulter til bulter.
Hörest dette kjennt ut for noen flere enn for meg, ja da ville jeg finne det beroligende.
Dette bokstavkaoset har kommet snikende de siste to aarene og for aa väre erlig, ja saa ble jeg til aa begynne med litt redd jeg om dette virkelig var starten paa noe som jeg fölte meg alt for ung til aa ta i mot, om man da ooverhode noen gang vil föle seg gammeln nok til aa önske slike tegn som demens eller alzheimer velkommen?!?!?!
Brukte litt tid för jeg i det hele tatt turde aa si dette til noen. Siden jeg lever som utvandret nordmann i Sveits saa hadde jeg jo en fordel visst noen leste mailene mine og saa at jeg hadde en del stavefeil. Det er liksom lov til aa skrive feil naar en er utlending, feilene blir plutselig söte og vittige. Ikke det at jeg syntest det var hverken sött eller vittig at ord jeg virkelig kunne plutselig ble skrevet feil med bokstaver hultet til bulter. Men som sakt, jeg holdt kjeft og nöt utlenningsbonusen J Den bonusen faar en visst bare visst en kommer fra de rette landene og Norge er ett rett land har jeg blitt fortalt. Ekstra mye bonus og faa som nordmann og glad er jeg for det, selv om jeg ogsaa skulle önske at alle andre utlendinger her nede skulle hatt de samme rettighetens om meg !!!
Men tilbake til disse bokstavene som ikke lenger ville komme opp paa skjermen saann som jeg mente de skulle. Hva var det som holdt paa aa skje?
Og saa var de disse armene mine da som uten problem tidligere hadde kunne holde en bok paa en god leseavstand….
….sakte men sikkert ble de kortere og kortere og samme hvor mye jeg prövde aa strekke paa de saa fannt jeg ikke igjen den perfekte leseavstanden igjen. Den var borte og umulig aa finne samme hvor godt jeg prövde aa töye og böye pluss strekke ut armene. Bokstavene forble smaa og med tiden begynnte de ogsaa aa krympe neda mere, som armene. Til aa begynne med gikk det jo greit aa holde seg til de bökerne som ikke hadde den minste skriften, selv om det naa og da var ergelig aa ikke kunne velge helt helt fritt lengre naar jeg stakk innom favoritt-bokhandelen min. Lösningen kom med min förste iPad, saa gjett om jeg var glad naar jeg fannt ut at jeg ikke bare kunne laste ned, men ogsaa blaase opp skriften saa mye jeg trengte for aa kunne lese godt uten aa maatte strekke armene mine til det ytterste igjen! Men naa gjalt det aa passe paa saa ingen kunne ta en titt paa skjermen mens jeg leste, for litt pinlig var det jo med saanne kjempebokstaver, men samtidlig har jeg vel aldri värt like fort ferdig med en side og samtidlig kunne skryte av at jeg hadde lest bäker paa over 1000 sider paa null komma niks J
Bokstaver hulter til bulter og for korte armer…
…befrielsen kom da til slutt!
og mere om den siden en dag :-)
