Selvfølgelig er jeg snill
selv om jeg kanskje ikke vil.
Hvordan hadde det blitt
om jeg hadde vist frem sinnet mitt.

Sinne og frustrasjon
fører lett til isolasjon.
Men så lenge jeg omgås andre
lar jeg frustrasjonen vandre.

Frustrasjon
over medmennesker som ikke skjønner
at stillheten til tider bare sitter utenpå
og at jeg «den snille»
også har dager som innvendig er langt fra stille.

(skrevet til en gammel god venn for nesten 20 år siden)

Hjelp, hva er det som skjer…

Hendene mine er ikke lengre lange nok  og bosktavene kommer hulter til bulter.

Hörest dette kjennt ut for noen flere enn for meg, ja da ville jeg finne det beroligende.

Dette bokstavkaoset har kommet snikende de siste to aarene og for aa väre erlig, ja saa ble jeg til aa begynne med  litt redd jeg om dette virkelig var starten paa noe som jeg fölte meg alt for ung til aa ta i mot, om man da ooverhode noen gang vil föle seg gammeln nok  til aa önske  slike tegn som demens eller alzheimer velkommen?!?!?!

Brukte litt tid för jeg i det hele tatt turde aa si dette til noen. Siden jeg lever som utvandret nordmann  i Sveits saa hadde jeg jo en fordel visst noen leste mailene mine og saa at jeg hadde en del stavefeil. Det er liksom lov til aa skrive feil naar en er utlending, feilene blir plutselig söte og vittige. Ikke det at jeg syntest det var hverken sött eller vittig at ord jeg virkelig kunne plutselig ble skrevet feil med bokstaver hultet til bulter. Men som sakt, jeg holdt kjeft og nöt utlenningsbonusen J Den bonusen faar en visst bare visst en kommer fra de rette landene og Norge er ett rett land har jeg blitt fortalt. Ekstra mye bonus og faa som nordmann og glad er jeg for det, selv om jeg ogsaa skulle önske at alle andre utlendinger her nede skulle hatt de samme rettighetens om meg !!!

Men tilbake til disse bokstavene som ikke lenger ville komme opp paa skjermen saann som jeg mente de skulle. Hva var det som holdt paa aa skje?

Og saa var de disse armene mine da som uten problem tidligere hadde kunne holde en bok paa en god leseavstand….

….sakte men sikkert ble de kortere og kortere og samme hvor mye jeg prövde aa strekke paa de saa fannt jeg ikke igjen den perfekte leseavstanden igjen. Den var borte og umulig aa finne samme hvor godt jeg prövde aa töye og böye pluss strekke ut armene. Bokstavene forble smaa og med tiden begynnte de ogsaa aa krympe neda mere, som armene.  Til aa begynne med gikk det jo greit aa holde seg til de bökerne som ikke hadde den minste skriften, selv om det naa og da var ergelig aa ikke kunne velge helt helt fritt  lengre naar jeg stakk innom favoritt-bokhandelen min. Lösningen kom med min förste iPad, saa gjett om jeg var glad naar jeg fannt ut at jeg ikke bare kunne laste ned, men ogsaa blaase opp skriften saa mye jeg trengte for aa kunne lese godt uten aa maatte strekke armene mine til det ytterste igjen! Men naa gjalt det aa passe paa saa ingen kunne ta en titt paa skjermen mens jeg leste, for litt pinlig var det jo med saanne kjempebokstaver, men samtidlig har jeg vel aldri värt like fort ferdig med en side og samtidlig kunne skryte av at jeg hadde lest bäker paa over 1000 sider paa null komma niks J

Bokstaver hulter til bulter og for korte armer…

…befrielsen kom da til slutt!

og mere om den siden en dag :-)

…eller bedre sakt, naa hiver jeg meg ut i det.

STOPP…
…OPP!

Hvorfor endte jeg opp med aa velge dette navnet paa bloggen min?
Enkelt forklart: Det sa STOPP og jeg maatte til slutt ovetale meg selv til a stoppe opp!

Saa etter nesten 27 aar innen helsesektoren sa jeg opp jobben min og er naa i startgropa paa ett nytt eventyr fyllt av mange ting jeg har önsket meg og garantert ogsaa ett par ting jeg vil väre mere eller mindre forberedt paa.

Hva jeg kan forberede dere lesere paa er at dere maa väre litt tolerannte ovenfor norsken min. Etter snart 20 aar i Sveits, hvor jeg bor i den sveitsertysktalende delen, ja saa har norsken min faatt en egen touch. Saa visst det dukker opp ord som ikke ligner paa norsk i det hele tatt,  kan det godt hende at akkurat det ordet manglet i den delen av hodet mitt hvor det aktive ordforraadet bor og vipps saa kreerte jeg ett helt nytt ord som bare jeg forstaar.
Her ett like eksempel: for noen aar siden datt ordet «bokstabere» ut av munnen min og venninden min jeg snakket med forklarte meg at dette kunne ikke väre norsk. AA jo da, dette var jo norsk, iallefall inne i mitt hode. og uttalt med en perfekt trönderdialekt kunne jeg ikke forstaa hva som var problemet. Men hvem hadde til slutt rett? Ikke jeg nei! Ordet bokstabere ligner litt paa «buchstabieren» paa tyks og betyr paa norsk «stave». Ja, ja en skal ikke ta seg selv alt for höytidelig. Saa visst dere kan ha det litt morsomt med mine skriveleifer naa og da, er jeg glad paa deres vegne :-)

Hva dere sikkert ogsaa vil merke er at jeg bruker mye ä,ö og aa istedenfor Æ, Ø og Å :-)
Dette henger alltid sammen med hvilken Mac som akkurat er i blitt tatt i bruk. Men om jeg naa og da bruker Mac book’en min saa vil jeg pröve aa väre flink til aa inn og korrigere det med iPad’n.

Saa hva kan dere da vente dere av tekster og ligenede her inne?

Har ett hode som noen ganger nesten sprudler over av Meninger, Tanker og Bilder (som bilder eller metafaser) og haaper jeg kan greie aa faa med noen av dere paa tankegangen min – eller at dere kanskje kan greie det nesten umulige -> overbeviste meg om at ogsaa jeg kan ta feil :-)

Saa, enough for denne gang og paa gjensyn.

PS: glemte aa si at jeg om bare noen faa uker pakker kofferten for aa dra paa en 4-5 maaneders tur ned til Madagaskar, saa dere maa belage dere paa masse bilder og tanker fra ett av verdens nydeligste land!

Her en liten smakebit fra min Homepage:
www.opplev-madagaskar.com